Bivieresjøen ved Gela og vannfuglene

Bivieresjøen ved Gela er et av stedene der Sicilia viser verdien av våtmarksområder for fuglelivet. Den ligger mellom Gela og munningen av Dirillo, i et…

Av Dream Island
The Biviere di Gela and Its Waterfowl

Bivieresjøen ved Gela er et av stedene der Sicilia viser verdien av våtmarksområder for fuglelivet. Den ligger mellom Gela og munningen av Dirillo, i et område som omfatter innsjøen, breddene og tilstøtende miljøer som dyner og våtmarker. Den som kommer uforberedt, ser kanskje bare en vannflate og sivskoger; ved nærmere blikk oppdager man et nettverk av rom med ulik dybde, vegetasjon og funksjon. Innsjøen er et rasteplass for mange trekkfuglarter og i enkelte sesonger et overvintringsområde. Dens interesse ligger derfor også i forbindelsen til ruter som strekker seg langt utover Sicilias grenser.

Ender og hegrer

Endene er blant de mest gjenkjennelige fuglene ved Biviere, men de utgjør på ingen måte en ensartet gruppe. Taffelanden dykker for å finne føde; snadderand, krikkand, stjertand, stokkand og skjeand utnytter grunnere vann på ulike måter. Skjeanden skiller seg særlig ut med sitt store nebb, som er tilpasset filtrering av vann. Å se hvordan de nærer seg hjelper en å forstå hvorfor innsjøen trenger både åpne områder og beskyttede, vegetasjonsrike bredder. En gruppe sett på avstand kan virke som en samling identiske dyr; en kikkert gjør det mulig å kjenne igjen silhuetter og atferd uten å tvinge fuglene til å flytte seg. Artsbestemmelsen oppstår dermed fra observasjon av habitatet, ikke fra en navneliste pugget før besøket.

Om våren tar Biviere også imot hegrer, silkehegrer og natthegrer. Sjeldnere arter kan dukke opp, blant dem rørdrum, bronseibis og hvitøyeand; i visse perioder kommer også terner. En så omfattende liste bør tolkes som en indikator på mangfoldet av habitater, ikke som en liste som skal krysses av på én dag. Suksessen med observasjonen avhenger av skiftende faktorer: vann, årstid, vind, tid på dagen og roen på stedet. Selv om en sjelden art ikke viser seg, gjør en hegre som beveger seg mellom to sivskoger eller en terne som stryker over vannflaten, innsjøens rolle synlig.

Takrør og vannplanter

Beltene med siv og dunkjevle er avgjørende. De gir ly og hekkeplasser til fugler som holder seg skjult langt oftere enn de viser seg. Blant artene i sivskogen finnes sivsanger og vannsanger, i tillegg til sivhøne, vannrikse og dvergdykker. Å lytte til lokkelydene kan være mer effektivt enn å prøve å trenge inn i sivskogen med blikket. De vertikale stenglene beskytter reir, men utgjør også et miljø for insekter og små organismer som andre dyr er avhengige av. Derfor er den vegetasjonskledde kanten ikke et tomt rom som hindrer utsikt over innsjøen: den er en av dens mest levende deler.

Vannmiljøet fortsetter under overflaten. I vannet vokser neddykkede planter; langs de grunnere kantene finnes siv og tamarisker. Disse elementene former steder for næringssøk og tilflukt. En endring i vannstanden kan blottlegge gjørmebredder som er nyttige for visse fugler, og oversvømme andre. Også tørre eller regnfulle sesonger endrer forholdet mellom åpent vann og vegetasjon. Den som vender tilbake til Biviere flere ganger, kan observere nettopp dette landskapets bevegelighet. Et fotografi tatt en måned beskriver ikke nødvendigvis det man vil finne den neste, og denne variasjonen er en del av våtmarkens naturlige funksjon.

Sanddyner, enger og andre dyr

Rundt innsjøen finnes fuktigeenger, tamarisker, orkideer, timian og rosmarin; mot kysten dukker dyner opp med planter tilpasset sand, blant dem hvit gyvel og strandkornblom. Nærheten mellom så ulike miljøer forklarer hvorfor reservatet ikke kan forstås ved bare å se på vannet. Dynene filtrerer forholdet til havet, engene støtter insekter og blomstring, buskvegetasjonen gir ly. Overgangen fra ett miljø til et annet er rask, men betydningsfull. En rute som respekterer stiene gjør det mulig å sammenligne plantene uten å skade jordsmonn og reir som er vanskelige å oppdage.

Landfaunaen fullfører bildet med rever, kaniner, røyskatter, krypdyr, amfibier og øyenstikkere i området. Store observasjoner trekker oppmerksomheten, men øyenstikkerne som patruljerer vannet eller amfibiene i pyttene forteller om systemets kvalitet på en like konkret måte. Om sommeren kan man møte steinhøna, knyttet til åpne områder og spesielle forhold. Hver art tilfører et hint om hvordan mosaikken fungerer: noen trenger permanent vann, andre gjørme, andre igjen tørre områder i nærheten. Bevaring av Biviere krever at man opprettholder denne variasjonen, ikke bare det sentrale innsjøspeilet.

Hvem som kommer og hvem som blir

Besøket gjør en avgjørende forskjell tydeligere: Biviere huser ikke alltid de samme fuglene. Noen kommer under trekket, andre tilbringer vinteren der; atter andre finner et sted å hekke i sivskogen. Gjørmebreddene, det åpne vannet og den tette vegetasjonen støtter ulike faser av disse livene. Å notere årstid, vannstand og dyrenes atferd gjør det mulig å forstå hvorfor en vårobservasjon kan være annerledes enn en vinterobservasjon. Å holde seg på tillatte steder og holde avstand beskytter nettopp den tiden fuglene tilbringer her for å nære seg eller hvile. Innsjøen ser stillestående ut på kartet, men er et stoppested på reiser som krysser Middelhavet.

Foto: Codas · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons

REISEFØLGER

Over 100 000 reisende på 15 år: ekte mennesker, ekte dager i Sicilia. Takk for at dere utforsker øya sammen med oss!

100,000+ reisende3 600+ anmeldelser
Chat med oss