Macalube i Aragona

I området rundt Aragona, nord for Agrigento, viser Macalube et geologisk fenomen som kan overraske den som forbinder ordet vulkan bare med lava og ild.…

Av Dream Island
The Macalube of Aragona

I området rundt Aragona, nord for Agrigento, viser Macalube et geologisk fenomen som kan overraske den som forbinder ordet vulkan bare med lava og ild. Her består landskapet av leirholdige åser, små gjørmekjegler og overflater som endrer seg med fuktigheten. Området ligger omtrent femten kilometer fra byen Agrigento; Vulcanelli-høyden er det synlige sentrum for denne aktiviteten. Det første inntrykket kan være en nesten bar grunn med lyse og gråaktige toner. Ser man nærmere etter, oppdager man likevel et system i bevegelse, der gass, vann og sedimenter finner veier mot overflaten og langsomt endrer jordens former.

Sedimentær vulkanisme

Begrepet sedimentær vulkanisme hjelper oss å forstå forskjellen fra en magmatisk vulkan. Under bakken utøver gass — først og fremst metan — press på vann og fine materialer. Blandingen kan stige opp gjennom lag av ukonsolidert leire og trenge ut og danne små kjegleformede byggverk. Vulcanelli-kjeglene man ser på høyden, når vanligvis beskjedne størrelser, ofte rundt en meter, men interessen deres avhenger ikke av høyden. Hver kjegle avslører en underjordisk vei, et punkt der gjørmen har nådd overflaten, avsatt seg og bygget en kant. Når materialet tørker, endres konsistensen og fargen; nye utslipp kan omforme det.

Områdets utseende forblir ikke det samme gjennom året. Våt leire blir plastisk og preger terrenget med strømninger og små opphøyninger; med varme og fordampning kan det oppstå skorper og sprekker. Også regnet former skråningene og graver ut furer og raviner. Derfor kan landskapet ved Macalube leses som resultatet av flere prosesser som virker sammen. Gjørmen som kommer opp fra undergrunnen, tiltrekker seg oppmerksomhet, men regnvannet og erosjonen bidrar til å skape mønsteret i åsene rundt. Ved å observere formene fra trygge punkter kan man skille en ny kjegle fra en overflate som allerede er tørr, og en fure skapt av vannets strømning.

Planter og midlertidige dammer

Den geologiske særegenheten utelukker ikke planteliv. Om høsten antar de nærliggende områdene grønne toner, mens det om våren dukker opp spontane blomstringer. Kontrasten mot den mer nøgne høyden er lærerik: jordsmonn, saltholdighet, fuktighet og ustabilitet påvirker plantenes mulighet til å slå rot. Der jorden stabiliserer seg, kan gress og blomster innta små områder; der utslippene eller erosjonen er mer aktive, forblir plantedekket usammenhengende. Den besøkende som bare konsentrerer seg om vulcanelli-kjeglene, går dermed glipp av en del av historien. Landskapet omfatter også kanter, skråninger og overganger mellom tilsynelatende steril grunn og områder rikere på vegetasjon.

I sesongmessige forsenkninger kan det dannes midlertidige dammer. Dette er små vannsamlinger knyttet til regnet, som for en periode avbryter det tørre utseendet til de leirholdige åsene. Disse miljøene tilbyr viktige forhold for amfibier og krypdyr: deres tilstedeværelse fullfører bildet av et reservat som ved første øyekast ser ut til å være dominert av bare gjørme. Dammene dannes og forsvinner; derfor kan et besøk om våren gi et annet landskap enn om sommeren. Ved å betrakte dem fra tillatte stier kan man legge merke til forholdet mellom jord, vann og liv uten å forstyrre en sårbar kant. Vulcanelli-kjeglene er det mest åpenbare fenomenet, men de sesongmessige vannsamlingene viser at området endrer seg også når gjørmetutslippet ikke er spektakulært.

Fuglene

Fuglene tilfører bevegelse til områdets åpne himmel. Blant fuglene finner man myrhauk og tårnfalk, i tillegg til arter som kan raste under trekket. En rovfugl i flukt utnytter strukturen i de åpne rommene på en annen måte enn en fugl som søker ly blant gress og busker. Også her varierer den faktiske tilstedeværelsen gjennom året og til ulike tider av dagen. Å stoppe for å observere uten å nærme seg følsomme punkter gjør det mulig å følge bevegelsene og forstå hvordan dyrene bruker et landskap som ved første øyekast kan virke fattig. Biologisk mangfold sammenfaller ikke alltid med tett vegetasjon: også leirholdig jord og sesongmessige dammer skaper spesifikke muligheter.

Besøk med forsiktighet

Et besøk ved Macalube krever særlig oppmerksomhet på forholdene og offisielle retningslinjer. Grunnen kan være ustabil, og fenomenet følger ikke forventningene til dem som kommer for å se et fotografi. Adkomster og farbare områder kan endre seg; det er avgjørende å verifisere dem på stedet og respektere alle restriksjoner. Verdien av opplevelsen består ikke i å komme så nær en kjegle som mulig. En egnet observasjonsposisjon gjør det mulig å lese helheten: åsene, ravinedalene, Vulcanelli-høyden og vegetasjonen som tegner kantene. En kikkert eller en fotolinse kan hjelpe en å se uten å forstyrre et ømtålig system.

Den lille skalaen til kjeglene er det som gjør Macalube særlig lærerikt. På en begrenset flate kan man skille punktet der gjørmen stiger opp, avsetningen som bygger kanten, og sprekkene som tørkingen etterlater. Rundt omkring forteller ravinedalene om regnens arbeid med leiren, mens den sesongmessige vegetasjonen og dammene tilfører andre rytmer av forandring. Dette er ulike prosesser, ofte sammenblandet i det første inntrykket av et grått og bart landskap. Å skille dem med blikket hjelper en å forstå hvorfor reservatet ikke er en miniatyrversjon av Etna: her former gass, vann og sedimenter overflaten, og hver detalj bidrar til å fortelle om en undergrunn som fortsatt er aktiv.

Foto: Marpolia · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons

REISEFØLGER

Over 100 000 reisende på 15 år: ekte mennesker, ekte dager i Sicilia. Takk for at dere utforsker øya sammen med oss!

100,000+ reisende3 600+ anmeldelser
Chat med oss